I smågnagerår kan musa være en stor utfordring for mårfangeren. Først og fremst betyr mye smågnagere mye mat for måren, og den vil derfor ofte være lite interessert i fellene. I tillegg til dette vil smågnagerne ofte ta godt for seg av agnet i fellene. Kjøtt, fisk, honning eller fiken, uansett type agn så forsvinner det meste i løpet av kort tid når musa først har funnet fellekassa. Og er fella tom for agn, har måren i alle fall ingen grunn til å undersøke den nærmere.
Har man ikke et musesikkert fellesett bør man derfor ha en eller annen form for musesikkert åtekammer eller åtebeholder, så man sikrer at det i alle fall er noe ferskt agn i fellene til enhver tid.
Noen felletyper, f.eks Kania 2000 har eget åtekammer med netting som stort sett holder musa utenfor. I andre kassebaserte feller er det ofte en musesikker åtebeholder som er aktuell.
Åtebeholderen bør være av metall, da plast og andre mykere materialer er enkle å gnage seg gjennom for musa. Man kan f.eks bruke en tom honningboks (metall) og stikke mange hull i denne, eller man kan lage andre varianter av egnet type netting.
Et tips er å bruke en såkalt te-ball/te-kule, som til vanlig brukes for å blande te. Disse finnes i ulike størrelser som 5, 7 og 9 cm diameter.
Undertegnede har brukt slike te-kuler (9cm) i mange av fellene de siste to sesongene og de har vist seg å fungere godt til å bevare agnet. Jeg bruker det stort sett i kombinasjon med en kjøttbitt utenfor kula, og honning/ fiken inni. Så om kjøttbiten mange ganger har vært gnagd til beinet av musene, har fiken og honningen fått ligge urørt. Honningen kan trekke gjennom nettingen ved milde temperaturer, men blander man med litt havregryn eller lignende vil det holde det meste på innsiden.
9cm har god plass til agnet, men er litt i største laget for f.eks Aasbøfella. Der er 7 eller 5 cm mer egnet.
